I honor you....

En historie om karmiske møter - kjærlighet - lærdom - takknemlighet - reinkarnasjon - sjelemøter - universets bibliotek - sjelen som snakker

This post is written in love and with deep gratitude for the power of the universe that first brought us together for a short period of time. Timing is governed by higher powers and this was our time to learn. I am left with gratitude, a deeper respect for karma and our reincarnations and how encounters through multiple lives and in different times can help us on our way to wholeness - as two different and free souls....

Vilde

.....Det er søndag kveld og jeg har kommet inn i en herlig skriveperiode hvor ordene og beskjedene kommer trillende på en snor - fra himmelen :) Jeg har mye å formidle, dele - og så mye å være takknemlig og glad for! Og, det kommer til uttrykk i ord...Om kort tid skal disse øktene flyttes til Kypros og som i en romantisk film blir dagene fylt med stunder på verandaen i bunn av de vakre fjellene og med utsikt over Middelhavet. Med rykende fersk kaffe og frisk frukt i ett med soloppgangen vil boken min jobbes med. 

Boken....kapitlene er mange og kjærligheten er selvsagt en rød tråd gjennom det hele. Det er kjærligheten til livet, til naturen, til barna mine, til maten, til familie og venner, alle møter, steder i verden, forfedre, åndelige hjelpere og ikke minst til min sjel. Alt hva jeg deler bunner i kjærlighet, på godt og på vondt.

Innlegget jeg skriver i dag er en blandet mix av smerte, sorg, sinne, frustrasjon, men også dyp kjærlighet, vakre stunder, stor lærdom, respekt og takknemlighet over et karmisk bånd som er på en måte har hjulpet til. Sist møte var ca år 1920 i USA og hvor nå Afrodite sin øy skulle bringe oss sammen igjen, og historien kan ikke være annet enn universelt og karmisk styrt.....

Desember 2023:

Jeg bor i Oslo. En nydelig leilighet på vakre Frogner jeg og min yngste engel hadde bestemt oss for å bo i gjennom 1 år. Vi hadde lenge drømt om livet i hovedstaden. Der skulle vi være en del av det urbane, vandre i de gamle gatene med kaffebegeret i hånden. Og for et år det ble! En god norsk vinter, nydelig vår, varm sommer og lang høst...og så skulle vi alle videre, i forskjellige retninger. Vest, nord og sør....

Jeg kommer hjem fra jobb en dag i november og har vært på butikken og kjøpt pappesker - pakking skulle begynne. Pakke ned leilighet betyr også musikk og jeg setter på en spilleliste på spotify jeg selv har satt sammen, som er flere år gammel. Det er evigheter siden jeg har lyttet til den. Et stykke ut i listen kommer det en låt som treffer meg godt og som jeg ikke kan huske og ha hørt før. Jeg spiller den igjen og igjen og for hver gang jeg hører føler jeg en dragning... Jeg titter på tittel og artist, men alt var ukjent. Hele resten av november og desember var den med meg på flytteprosessen.

Januar kom og jeg reiste til Kypros med 1 koffert og 2 bager. Stolt var jeg over så lite bagasje for flere måneder og jeg fikk overbevist meg selv igjen over hvor lite vi egentlig trenger i varmere strøk. Når jeg ellers reiser for 1 måned har jeg kun en håndbagasje :)))

Dagene gikk og jeg flyttet flere ganger på forskjellige områder. Alle like vakre og i ett med havet. Jeg møtte få mennesker da det var vintertid der på øya og det er ikke like levende som resten av året. Det var stillhet noe jeg kunne nyte godt av. Jeg hadde mine timer på pcen, yoga, turer, matlaging...og mye søvn. Jeg var fortsatt sliten etter forrige året da jeg hadde jobbet masse for og kunne gi slipp på moderlandet, nå måtte mye hvile til. Vel, på det siste stedet jeg flyttet til kom møtet innlegget handler om...det møtet hvor du føler du mister kontakt med livet her og nå, hvor alt stopper opp og det eneste som står igjen er elektrisk. 

Et bestemt møte.

Ja, det var bestemt. Men, la oss huske at bestemte møter ikke alltid er like glamorøse og lyserosa som vi leser om. Nei, karmiske møter er også en tid for å sitte på skolebenken. Du kommer tilbake til klasserommet, pult og stol, en bok med blyant og en lærer som står foran en stor tavle på veggen og vil formidle noe...

Vi ønsker ikke det. Når disse karmiske møtene kommer så vil vi bare være i den kjærligheten eller det gode vi opplever der og da. Vi setter på oss brillene og håper på det beste, vil ikke se, ikke høre....bare leve og flyte med. 

...Vi har en lat søndag og nyter sofatid etter en veldig varm dag. Jeg får spørsmålet om jeg vil høre på et album som var produsert mange år tilbake, noe jeg aldri hadde hørt om. Langt ut i rekkene kommer en kjent melodi. Jeg kjenner at alt stopper i meg. Det er min sang.

Rommet stopper...tid og sted forsvinner og jeg må klype meg selv i armen for å forstå at jeg sitter i sofaen med samme person som har laget sangen. "Jeg har denne på spillelisten min", sier jeg. "Den har fulgt meg gjennom en god tid...er den din"? "Den er laget til niesen min, det er hennes navn du hører", er svaret som kommer.

Hva er sjansen for at noe sånt skal skje, er min første tanke. Hvordan er dette mulig?? Min sang mange år tilbake, som hjalp meg med flytteprosessen fra Oslo og hele veien til Kypros? Den som ga energi og fikk meg til å leve med en rytme og puls som løftet meg? Svarene finnes ikke, men jeg vet at det var starten på vårt møte i dette livet.

Da vi møttes tok det ikke lang tid før jeg spurte om troen om møter i tidligere liv. "Selvfølgelig", var svaret. Dette ga en åpning til at jeg kunne titte litt nærmere på vår historie. 

Det var i 1920 årene og New York sine gater. Jeg står på fortauet og ser på mannen som krysser gaten. Han har briller, sort hatt, beige frakk og bærer en brun skinnkoffert i den ene hånden. Han ser rundt seg og har dårlig tid....

New York. 

Jeg har et sterkt og varmt forhold til denne byen og det har vært eneste stedet i USA jeg har hatt behov for å reise til. Dette også fordi sjelen min snakket til meg. Året 2017 satte jeg mine føtter i New Yorks gater og jeg elsket det fra første sekund. Der hadde jeg vært før, uten tvil...Det ble en indre søken og sjelearbeid ved siden av fantastiske opplevelser som jeg aldri vil glemme.

Nå, et karmisk møte og vi hadde begge vært i  denne byen 100 år tilbake. Og, noe skulle ryddes opp i og renses...eller også tilføres...Intuisjonen min hadde snakket til meg i Oslo. Det var en forberedelse.

Det livet det livet....full of surprises!

Det ble berg og dalbane tilværelse og mørke skygger kom frem. Karmaen skulle vise seg i sin store og fulle sannhet. Jeg har aldri vært borti lys og mørke på samme måte og ordene om at du må se ditt eget mørke for å utvikle deg, ble til virkelighet. Men, hadde dette noe vårt tidligere treff back in the 1920's?

Jeg lukker øynene mine og puster meg videre....

Gaten i New York....Jeg har vinrød kjole og liten hatt på hodet. Håret er mørkt og skulderlangt med noe krøller....en liten veske og hansker er trukket litt oppover armene. Lys i huden, liten munn med rød leppestift.

Bena skjelver og jeg merker at jeg har forlatt mye av denne leiligheten. Allikevel, jeg er her, men også i en annen tid. Noen ville sagt at dette er fantasi, men en av mine åndelige gaver er å reise gjennom tid og sted og samtidig klare å være her og nå. Her utfører jeg det vi i sjamanismen kaller for "sjelebithenting", noe mange opplever hos meg. Dette er en sterk healing på vei mot og bli hel.

Jeg føler tomhet. Jeg klarer ikke si noe, jeg står i gaten som frosset fast. "Jeg ser deg", er en stemme som sier, mens jeg ser på denne mannen som småløper over gaten mellom bilene....Og borte blir han. Han forsvant, han så meg aldri.

Jeg ønsker ikke gå mer i detalj om vår tid og historie, men jeg følte det riktig å dele disse ordene med håp om at det kan være til inspirasjon og innsikt om livet som ikke bare er nå, men en lang reise gjennom mange tider og steder. Vår oppgave i livet er og bli kjent med vår sannhet og vår sannhet er et stort bibliotek som er linket til noe som er større enn her og nå. Nysgjerrighet og søken er det som må til for å oppdage og videre utvikle vår bevissthet. Det er det jeg ønsker å gi dere som leser.

Mine avsluttende ord:

Life's twists and turns....livet er en av mange reiser, vår oppgave er alltid KJÆRLIGHET. Vi må alltid respektere hverandre for de reisene vi er bærer av, gi hverandre tid til å jobbe oss gjennom. Slippe hverandre fri selv om kjærligheten er der. Vi alle er her for å rydde opp - også i det karmiske. Det krever tid, fokus, hardt arbeid, en forpliktelse til seg selv og sjelen. Noen møter er sterke og de ryster oss dypt. Med det renses noe, en dør kan lukkes og nye oppdagelser og erfaringer legges mer tilrette. Å bære på sinne og bitterhet holder oss tilbake. Vår oppgave er å lære å tilgi. Igjen og igjen. Oss selv såvel som andre. Med tilgivelse kommer kjærligheten sterkere frem og skyggene blir gradvis fjernere. 

Jeg takker deg som leser for at du satte av denne tiden og jeg håper den ga deg noe fint!

En fredfull natt,

Vilde